|
The Russell Yard JR? Da Jack Russell terrieren ble godkjent som rase i den Australske kennel klubben (ANKC) la de eldste oppdretterene til /JR bak kennelnavnet sitt for å kunne fortsette å bruke samme affix som de hadde gjort i Jack Russell Club of Australia, og for å ikke blande sine kennelnavn med navn allerede registrert i ANKC. Så /JR bak kennelnavnet forteller at den kennelen har mange års erfaring med rasen, og at de har avlet flere generasjoner Jack Russell terrier. Flere nye oppdrettere har også lagt til JR i kennelnavnet sitt, men de har ikke mulighet til å bruke / foran JR. Jeg har selv valgt å legge til JR bak kennelnavnet mitt på alle JRT-valper som fødes her. Til dels for å skille de i fra mine Parsonvalper, men også for å vise at jeg kjenner til historiene bak rasen. Da min mann og jeg først begynte å lete etter vår første felles hund var vi innom flere raser, blant andre Jack Russell terrieren. Men på den tiden var ennå ikke rasen godkjent i FCI, og ettersom jeg var interessert i å ha en hund med papirer, slik at jeg kunne prøve meg på diverse hundeaktiviteter falt valget til slutt på Parson Russell terrieren. Vi har ikke angret på valget og har nå flere PRT her hjemme, men da Jack Russell endelig ble godkjent som egen rase i FCI måtte vi bare fullføre drømmen om å ha en liten kompakt terrier. Og endelig, i mai 2006 flyttet lille Lucky Jacks Andora, Lotta, inn hos oss.
Lotta og jeg ble fort interessert i agility. Lotta er en superflink agilityhund som kunne ha kommet langt, hadde bare mor jobbet mer med kroppspråk og kondis.. Det var under trening Lotta skadet knærne sine, og ved undersøkelse hos veterinæren fikk hun diagnosen patellaluksasjon. Da vi ikke lenge før hadde vært å HD-røntget Lotta med resultat A (u.a.) og hadde begynt å drømme om ett JRT-kull ble raskt gleden forvandlet til frustrasjon. Lotta er nemlig alt vi ønsker oss ved en JRT og litt til. Alle som møter henne blir sjarmert i senk av den lille frøkna, og hun har mange gode sider eksteriørmessig også. Drømmen om Lottavalper ble lagt på hylla, og vi måtte være forsiktige med å ikke overbelaste henne etter at hun fikk diagnosen. Men, Lotta viste bare mindre og mindre tegn til å plages med bakparten sin, og til det endte med at min gode vennine Nina fikk meg til å sjekke knærne til Lotta en gang til, og denne gangen hos en veterinær som har holdt på i mange år, og som er kjent for å være flink på blant annet knær. Han tøyde og bøyde, belastet og strakk på beina til Lotta, men patellaene henne rikket seg ikke. Hun fikk dermed grad 0 på begge knær, u.a. I følge veterinæren må Lotta's knær ha vært hovne eller leddbåndene skadet etter treningsulykken, og at den første veterinæren da hadde klart å bevege patella. Lykken over å få beskjeden om at lille Lotta vår er 100% frisk på begge knær er stor, og matmor har nå bestemt seg for å få opp kondisen slik at vi kan begynne å trene agility mer seriøst enn tidligere.
Lotta elsker andre Jack Russells, hun viser tydelig at de snakker samme språk som henne, og får hun velge vil hun aller helst leke og sove sammen med andre JRT's. Hun er glad i andre hunder også, men det er noe spesielt med hennes slag. Vi hadde derfor besøk av Terry Wawe's Nothing Else Matters, Nuna, for en lengre periode, men hun er nå tilbake hos oppdretterene sine Nina & Ole Andre. I 2008 importerte vi Rascalee JR Suki fra kennel Rascalee i Australia, en utrolig flott tispe med en spennende stamtavle som vi vet vil bidra med mye positivt til rasen her i Norge. Hun eies i dag av kennel Knøtteliten fordi de har muligheten til å få vist Suki mye mer enn det vi kan som bor her langt fra de fleste store ustillingene i inn og utland, og som har 2 små barn å ta hensyn til, vi kan bare ikke reise land og strand med hundene våre (ennå). Men vi har en avtale med Inger-Lise og Ida, og vil etter hvert hente hjem en valp etter Suki som skal bo her hos oss. |
