Er Parson en rase for deg?

Parson Russell terrier valper er energiske, intelligente små pøbler og de er noen skikkelig vanedyr. De trives med rutiner, konsekvent oppdragelse, små stunder med aktivisering og små turer ut i skog og mark. Det en ikke må glemme er at de bare er babyer selv om de er utrolig energiske av seg, og de trenger å få hvile, og å få nok søvn. Små Parsonvalper skjønner ikke dette selv, og jeg har mange ganger løftet opp en sliten valp, som står midt på gulvet, med hengende hode, og øyne som glipper. Valpen er dødstrett, men såååå nysgjerrig på å få med seg alt som skjer at den bare ikke kan gå å legge seg.

Når vi får besøk, eller leker med valpen blir den veldig fort for giret, og den kan bli så glad når det kommer fremmede at den kan eksplodere av glede over å få besøk, og "hodet" kobler litt ut.. Det eiere kan trøste seg med er at det går over, så fremt hunden ikke får kos, eller at besøket hilser på når den gjør dette. Da vil en Parson tro den får ros for oppførselen sin. Ved å lære den å sitte til besøket har kommet inn, forhindre at valpen er den første som kommer ut i gangen, å ignorere gledestissing, og å ikke hilse på så lenge valpen viser uønsket oppførsel går det over. Så har man faste regler, er konsekvent, og forberedt på de forskjellige situasjonene, er det mulig å avverge slike hendelser. Men, det er vanskelig... Den er jo så liten og søt, at det er vanskelig å irettesette, eller å være konsekvent nok. Nå skal man overhode ikke banke den lille for å få den til å forstå, men en Parson er såpass lur at positiv forsterkelse og ignorering av det negative virker ikke på den. Får den ingen form for negativ forsterkning når den gjør noe galt, vil den fortsette med det gale.

Mer enn en gang har valpekjøpere ringt meg, og klaget på at valpen biter for hard, eller vil ikke slutte med valpebitingen. Alle har de snudd ryggen til valpen når den biter, og som resultat av det, blitt bitt i bein eller buksen i stedet. Og det har tatt lang tid før valpen slutter med valpebitingen. Jeg har da fortalt de hva jeg gjør, og de som har prøvd, har måtte innrømme at korrigering ved hjelp av time out/negativ forsterkning fungerer bedre og raskere. Dette gjelder ikke alle raser, og ikke alle hunder, men Parson Russell terrieren er en tøff liten terrier, med bein i nesa og egne meninger om ting, og får han ikke klar beskjed fra eier vil dette være noe hunden tar med seg inn i voksenlivet.

Jeg sier det samme til alle mine valpekjøpere, og jeg må jo også ha det med her: Går du inn 100% det første året, er du konsekvent, lager rutiner og overholder disse. Tar du deg tid til et valpekurs, og tar med hunden på miljøtreninger ender du opp med en venn for livet. En hund som er enkel å ha med å gjøre i hverdagslivet, som er lydig, kontaktsøkende og 100% der for deg hele tiden. En Parson er trofast, lydig og den glemmer ikke hva den har lært. En Parson har masse selvtillit, og beskrivelsen "stor hund i liten kropp" passer den perfekt.

Innendørs er Parsons rolig og behagelige. De har en "avknapp" og denne slår seg på ved behov. Er det for kaldt til å ta en lengre tur eller er matmor syk en dag, gjør det absolutt ingenting. De kan godt bruke den dagen på å lade opp batteriene til neste aktivitet. Utendørs har de masse av energi og arbeidslyst, og kan være med på lange turer i skog og mark uten at de sliter seg ut før turen er over. de har alltid litt ekstra energi på lager, og blir vel egentlig aldri skikkelig slitne.

Man må ikke drive med jakt for å anskaffe seg Parson Russell terrier, men jeg anbefaler at man har en eller annen type aktivitet å trene hunden sin i. De er så mye mer fornøyde og enkle å leve sammen med når de får brukt både kropp og sinn. Å bare gå tur hver dag er ikke nok for en Parson, den må få brukt hodet også.

Mener du fremdeles at Parson Russell terrier passer deg, og legger du tid og energi i oppdragelsen av den lille valpen vil du ikke angre deg på valget ditt. Jeg har i alle fall ikke gjort det, og jeg er ikke alene.

Ida