Glatt, Broken og stri?
Parson og Jack Russell Terriers kommer i 3 forskjellige pelsvarianter, glatt, broken og stri. Glatte hunder har en tykk og grov pels som ligger helt inntil kroppen, og de har verken barter eller øyenbryn. Broken er en mellomting av glatt og stri, der hunden vil ha litt øyenbryn og av og til litt bart, de har lengre pels på ryggen, og mindre på siden og labbene. Stri har lang pels på hele kroppen, og et godt eksempel ser du her.
Olivia er strihåret, og hvis hun ikke nappes vil hun se slik ut. En glatthåret Russell trenger ikke mye pelsstell, men den røyter mer enn en broken eller en strihåret, og den bør bruke et varmt dekken i kaldt vintervær. Broken og stri røyter mindre, men de må nappes flere ganger årlig for å holde pelsen fin. Napper en ikke en Russell terrier vil underulla bli dårlig, og hunden vil lettere fryse og bli våt. Napp gjerne oftere enn anbefalt hvis du vil holde hunden fin, og for at den skal bli vant til å bli nappet. Napper en for sjeldent vil hunden klø, det vil ta lang tid før den tørker etter et bad eller tur ute i regnet, og den vil ikke være så samarbeidsvillig når den endelig blir nappet. Klipp aldri en Russell terrier! Underulla vil slutte å vokse, og pelsen vil vokse feil. Hunden vil lett bli våt i regnvær, og det vil klø når huden ikke får luft. Mange har spurt meg om det ikke er vondt til hundene når de nappes, og det enkleste svaret har da vært å vist de hundens reaksjon når jeg napper den. Pelsen "modnes" når det nærmer seg tid for napping, og den løsner da lett. Enkleste måten å finne ut om pelsen er moden er å ta tak i et par hår med tommel og pekefinger (pinsettgrep) å dra, løsner hårene lett er det på tide med en tur på trimmebordet. Jeg bruker ofte fingrene når jeg napper, men en trimmekniv er godt å ha. Den napper jevnere enn hva jeg får med fingrene, og den avlaster hendene.
De fleste hundene nyter oppmerksomheten og behandlingen, og det er godt å få av seg den varme pelsen. På bildet under er Olivia halvferdig, jeg har latt det være igjen litt pels da hun ikke skulle nappes helt ned denne gangen. Så pigmentflekkene i underulla vises ikke så godt som de ville ha gjort hvis jeg hadde nappet av henne all pelsen.
Når en Parson er helt nednappet vil en tydelig se underulla med pigmentflekkene. Det er ikke huden som skinner igjennom, men fargede hår. En russell skal være godt pigmentert, og når de er nappet ned vil de se slik ut. Noen har mer og andre mindre pigmentflekker i underulla, stri ser ut til å ha mer enn glatt - ut i fra min egen erfaring. Overpelsen skal ikke ha disse fargede prikkene.
For å få av småhår som stikker ut, og for å få en bedre "finish" bruker jeg en pussestein etter at jeg har gått over pelsen med trimmekniv og fingre. Den hjelper meg å få tak i de små hårene som har blitt igjen, og som ikke ligger inntil kroppen på hunden. På bilde nr 2 ser en resultatet etter bruk av pussesteinen.
Olivias hode før
og etter napping.
En bærepose med pels mindre på kroppen, og Olivia er ferdig for denne gangen.
En skulle ikke tro at det var samme hund når en sammenligner med bildene tatt av frøkna før og etter hun ble nappet...
Pelsen vokser ut igjen i løpet av 2-3 mnd. Og vil da ha en fin lengde for de som vil stille sin Russell.
Jeg bruker en karde til å børste godt igjennom pelsen, først med hårene, og så i mot. Dette gjør jeg for å "få opp" pelsen, slik at det blir enklere å få tak i den når jeg skal nappe. Jeg bruker effilerings-saks på halen for å få den fin, og en potesaks for å klippe bort småhår rundt potene og mellom putene, rundt analåpningen og på tuppen av penis til hannhunder. Jeg har en korttannet trimmekniv som tar pelsen, og en langtannet som tar underulla. Pussestein er supert for å få av det siste bustet, og pelsen ser og kjennes bedre ut etter at jeg har brukt den.
